Hensyn, uke 47

I denne leksjonen får vi innføring i personvern og opphavsrett som skal gi oss en grunnleggende innsikt i hvilke hensyn man må ta ved publisering på nett. Vi skal kunne avgjøre angående egen publisering, men også kunne veilede andre, både elever og kollegaer. Vi skal kunne vite hvor vi finner informasjon slik at man kan gå i dybden for å finne svar på vanskelige spørsmål.

Datatilsynet gir saklig informasjon om rettigheter og om hensyn man må ta. De har videre en lenke til Slettmeg som er mer tilgjengelig utformet. Her finner man personvernlovene vist fram klart og tydelig. Personvernskolen er rettet mot alle parter i grunnutdanningen. På denne siden kan man sende inn spørsmål til et ekspertpanel og få svar, om det enn kan ta litt tid. I leksjonen var det interessant å lese at samtykkekravet egentlig gjelder for hver gang man skal publisere et identifiserbart bilde. Det betyr at vi ikke bare kan få samtykke én gang og tro at det gjelder for alltid.

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverksloven) er stedet å lete for å finne ut om når og om man kan publisere noe som andre har opphavsretten til (har laget).

Som lærere har vi ekstra stort ansvar for å undervise elever og studenter i personvernloven og åndsverkloven. Lovene er her for å beskytte oss og gi oss rettigheter. De skal respekteres. Vi må også hjelpe våre elever til å sette grenser rundt seg selv. Det vil alltid være noen i våre nettverk som viser manglende respekt. I vårt digitaliserte samfunn må vi bli modige til å kreve respekt for våre grenser.

Personvern som tema bør drøftes i klassene svært ofte. Vi må bidra til det Ola Erstad kaller digital/teknokulturell dannelse. (Erstad, 2010, 2. utg.) Han påpeker at når vi ser begrepet dannelse i et historisk perspektiv, er vår digitale epoke ennå ultrakort. Vi er blitt e-borgere, og «Den digitale utviklingen krever mer av oss som opplyste borgere i et demokratisk samfunn» (s. 112).


Kilde: Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget

Gjett lyden

Her kommer lenke til min lyd. Jeg lekte meg med wahwah og ekko.

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/4ecf51cc1e7d6.136848397$415898507$/Student-mapper/Lyder/Hva_prcent_3Fmp3

Regneark, uke 45-46

En liten artikkel i A-magasinet nr. 46, 18. november viser til konklusjoner fra en svensk undersøkelse som forteller at mange voksne har problemer med å løse hverdagens matematikk. Stadig flere forstår ikke hverdagsøkonomien.

Etter å ha gjennomgått leksjonene for regneark, ser jeg at bruk av regneark kan starte tidlig i alle fag for å øke forståelsen bl.a. av skjematiske oppsett og grafiske framstillinger av forskjellig informasjon.

Jeg lager et eksempel fra en av våre internasjonale klasser på mellomtrinnet: De har norsk og skal innom temaet migrasjon. I den forbindelse ser de nærmere på hvor de forskjellige elevene og deres families opprinnelse er. De kan lage spørreskjema på Google dokumenter og ut fra opplysningene lager Google søylediagrammer som viser den geografiske sammensetningen for disse elevene og foreldrene. Jeg prøvde også å overføre opplysninger til Excel og fikk fram et sektordiagram. (Minner om at her er alle opplysninger fiktive og laget kun for å demonstrere mitt arbeid med temaet regneark.)

---

Lenke til spørreskjema:

https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?hl=no&pli=1&formkey=dHM1eUlfWm8zYk0zbzFHRUxpb1V2enc6MQ#gid=0

Slik ble sektordiagrammet:

Ellers kan regneark brukes i andre fag til f.eks. disse emnene, men også i mye mer enn det jeg nevner her:

Naturfagene: Utregninger, tabeller, tolkninger av informasjon.

Historie: Årstabeller, tidslinjer, framstilling av demografi.

Musikk: Noteverdier

Mat og helse: Energiutregning av matinntak, behov, oppskrifter.

Gym: Energiforbruk ved aktiviteter, utviklingstabeller over egen eller klassens ferdigheter.

Læreplanen i norsk (Læreplanverket for kunnskapsløftet, LK06)sier bl.a. at elevene skal kunne «forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst.» De skal også kunne «lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.»[1]

---

[1] http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=156255&v=5

 

 

Fotomontasje med musikk, uke 42-44

Jeg har øvd meg på en ny fotomontasje. Denne gangen med lyd.

"Forviklingane" mellom de forskjellige nettleserene og synlighet her eller der er til tider fovirrende, men interessant læring i ettertid. Det hører med til tilpasningen til virkeligheten.

Ja, jeg er enig med dem som sier at dagens elever kan mye om digitale verktøy. De leser og tolker skjermen med mer innebygd kunnskap enn de fleste fra min generasjon. Det har blitt en naturlig del av deres morsmål. De er født med lap-top på fanget og spillkontroll mellom hendene.  Høiland og Wølner (2007) er også innom dette tema i sin bok "Fra digital ferdighet til kompetanse". Dette ulike kunnskapsforholdet er utfordrende på mange måter, men vi gjør klokt i å ta elevene med på laget. De er en ressurs, og det er godt for vår felles framtid at de lærer å bidra på konstuktive måter. Da kan det bli det vi ønsker: Sosiokulturell læring og dialogisk undervisning.

Kilde: Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal 
                        Akademisk

En link

Link til en blog om læring.  

"Blogging kan forandre din verden"

http://whatedsaid.wordpress.com/2011/10/17/blogging-can-change-your-world/

Øvingsoppgave uke 42

Her kommer linken til fotofortellingen min: Syltede grønne tomater.

https://picasaweb.google.com/107270327303472082000/Filmer?authkey=Gv1sRgCOm57eO-z83CzAE#5666671186121818482

Refleksjon omkring bildefortelling.

Dette var mitt første møte bildefortelling/film i Picasa og Picnik. Konklusjon: Dette vil elever like også! Her er det mange kombinasjonsmuligheter og det kan brukes i alle fag. Det vil være motiverende for elever på alle årstrinn, og bidra til at de når kompetansemålene for de forskjellige trinnene.  I arbeid med sammensatte tekster i norsk vil jeg si det er en selvfølge. Man kan kombinere tekstskriving, bilderedigering, formidling, presentering m.m. 

I denne oppgaven benyttet jeg meg også av Paint.no. «Premium-effektene» i Picnik koster penger, og da ble den valgt bort. Picasas rammefunksjoner og «opprettingssnor» likte jeg svært godt. De var enkle å bruke. Kloning likte jeg best i Paint, og rundt utklipp fant jeg ikke i Picasa. Man kan helt i starten føle seg overkjørt av Picasa som «sluker» alle andre lagrede bilder opp i seg, men en god ting med programmet er at det også åpner bilder tatt i raw-format.

Tema for bildefortellingen min er ikke direkte skolerelatert, men en lignende bildefortelling kan fint brukes i mat og helse. Legger man til en muntlig instruksjon kan den erstatte kokeboken. 

Alle bildene i fortellingen er behandlet på en eller annen måte: Beskjært, klonet, rettet opp, klippet ut, endret i fage eller gitt ramme til.
På en av instruksjonsvideoene får vi opplyst at fortellingen skulle være på maks 12 bilder. Oppgavelyden sier 2 til 2,5 minutt. Derfor synes hvert bilde nokså lenge.

Øvingsoppgave uke 41

Vudering av bilde fra nettet

I dette bildet søker øyet mitt mot tåkefeltet rett under og til høyre for selve sola, midt i det gylne snittet. Det mest lyssterke punktet i bildet er ikke plassert helt etter trejedelsregelen. Likevel har bildet god harmoni for meg. Trærne i venstre side gir en god ramme sammen med holmen på høyre. Linjene i bildet, åskammen bak, den lille holmen, tåka og skyene er også med på å dra blikket mitt mot solnedgangen og det gylne punktet.
Jeg liker den stille roen som dette bildet formidler til meg. Både tåka og det stille vannspeilet er med på det, men også de rolige, mørke, til dels duse fargene. Motlyset bidrar til spenning.
En annen ting jeg liker godt ved bildet, er at det framstår som vannrett, selv om trestammene ikke er loddrette.
En ting i bildet, som jeg synes forstyrrer, er den lille lyse flekken i skylaget i øverste bildekant! For meg blir den en stor "knapp" som ikke harmonerer med resten.




http://www.flickr.com/photos/21444298@N02/5816421702/sizes/m/in/photostream/
Fotograf: Stephen Betteridge, gjengitt med tillatelse.

Øvingsoppgaver uke 41

"Det gylne snitt"
Bildene er tatt av meg selv med Nikon D80

Jeg har prøvd meg fram med Picasa og Picnik. Jeg har ingen erfaring med disse fra før, men litt med Flickr og Paint. Oppgaven denne uken var å ta utgangspunkt i bilde med breiddeformat og motiv på midten. Motivet skulle plasseres i forhold til tredjedelsregelen for å se på hvilket bilde motivet kom mest til sin rett. Jeg har nok ikke denne gangen det beste bilde som utgangspunkt. Jeg synes likevel det ble en bedring av hele bildet når de røde valmuene kom i «det gylne snittet». Det bildet jeg personlig ble mest fornøyd med, er det helt kvadratiske. Valmuene kom enda mer i fokus på dette bildet, synes jeg. Den overeksponerte himmelen klarte jeg dessverre ikke å gjøre noe med i denne omgangen. Jeg må huske å sjekke nettopp det når jeg tar bildet!

Jeg har også valgt å sette inn et bilde til som jeg kroppet direkte til kvadratisk form. For den hvite georginen syntes jeg det var nødvendig fordi bildet hadde så mange forstyrrende hvite flekker (blomster og knopper) i bakgrunnen. Stilken på venstre side måtte jeg ta med på kjøpet, og jeg synes den er med på å fortelle en historie. Jeg er fornøyd med vanndråpene som også fulgte med denne på doggfriske morgenen.

                                                                       

Det tredje bildet jeg jobbet litt med er igjen et bilde med valmuer i sentrum. Bildet er i utgangspunktet mørkt, og jeg forsøkte lysne det litt ved å følge rådene i Picnik. Jeg ble ikke så fornøyd med det. Bildet mistet noe av stemningen sin. Jeg kroppet så et nytt uten å endre på lys. Da ser jeg at bildet likevel blir litt lysere, men har beholdt en glød jeg liker.  Jeg synes et svakt rektangulært format passer best på dette bildet, og samlingen av røde valmuer og trestammen er forsøkt plassert i det gylne snittet.

Øvingsoppgave uke 40 (Samskriving)

Samskriving - verktøy for elev-elev-vurdering.

Elev-elev-vurdering på nett, samskriving, har jeg selv ennå ikke brukt, men skal helt klart sette i gang med det i klassen. Dette ser ut til å være et flott læringsredskap. Denne formen for vurdering hvor elevene selv er aktive gir god læring både til "forfatteren" og til de som vurderer.

Ferdigheten må øves opp over tid. Man kan starte med å øve seg i å gi "to stjerner og ett ønske". Det vil si at elevene sier to ting de liker i teksten, og kommer så med ett ønske for forbedring/utvikling av den.

Eleven (forfatteren) kan invitere grupper av medelever inn både underveis og/eller på slutten av arbeidet. Dette gir eleven mulighet til å reflektere over egen tekst, og ikke minst: Hvordan oppfatter andre det jeg formidler?
Sett i lys av ansvar for egen læring, tror jeg dette er en av flere gode veier å gå.

Øvingsoppgave uke 39 (Om plagiat)

Digitale tekstar  - plagiat – utfordringar

Vårt samfunn er i stor grad bygd på tillit til einskildindivid og til institusjonar, både privat og offentleg.

Dersom plagiat/fusk får utvikle og breie om seg utan kraftig motstand, vil dette udergrave vårt kunnskapsbaserte samfunn.  

Svein Sjøberg meiner at  tilliten vår til den objektive forskinga er ein føresetnad for demokratiet. «Vårt samfunn kan ikke fungere uten at vi har tillit til den måten vi skaffer og bruker forskning og informasjon.»  http://folk.uio.no/sveinsj/Forskning_Fusk_eller_Fakta-Sjoberg06.pdf 

Situasjonen vår i dagens samfunn er at me har stor og lett tilgang på informasjon. Me vil og må ha det slik, og me utdannar nye generasjonar frå dei er små til dette teknologiske samfunnet.

Diverre veit me at det er oppdaga mykje fusk heilt frå ungdomsskulenivå og opp til universitets- og forskningsnivå. Aftenposten har hatt mange artiklar om dette. 

Dette krev av oss at samstundes som me må utdanne nye generasjonar til ærlegdom og objektivitet, må me også ha gode kontrollrutinar som gjer at me alle skal kunne kjenne oss tryggje på at det ikkje har førekome fusk.  På dette viset kan me taka vare på eit samfunnsapparat som er tillitsvekkjande og til å stole på.

Nettbaserte læringsressurar i skulen, uke 39

Bruk av nettbaserte læringsressursar i skulen:
https://docs.google.com/document/pub?id=1WkgwLxcYWoh5N5xukSy68pm7Dc087SmXPPNU6jRWJ_M

Øvingsoppgave uke 38 (akademisk oppsett, b)

Her kommer link til del B av besvarelsen:

https://docs.google.com/document/d/1qTnCzdzwc0G_WwMu810eyilwA9Z-88PftxihdD9t2YE/edit?hl=no

Øvingsoppgave uke 38 (akademisk oppsett, a)

Her er link til mitt svar på øvingsoppgave 3A: Akademisk_oppsett:

https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/document/pub?id=1VlzxeQlmFdU65yH1mWFosm41QKm0BZkxvhPcKfJ1Raw

Øvingsoppgave uke 38, Gratisprogrammer,

DKL-studiet har valgt å bruke gratisprogrammer i dette studiet. Det kan sikkert diskuteres om kvaliteten av disse holder til alt man ønsker. For eksempel har mange av disse programmene kun bokmål som språk. De er dermed ikke tilpasset og gode nok for en norsk hverdag over hele landet.

Personlig synes jeg dette er leit. Fra mitt ståsted som norsklærer, to-dialektisk (både nynorsk og bokmål) og med engelsk som administrasjonsspråk ved skolen, får jeg la denne diskusjonen ligge.
Derimot er jeg svært begeistret for gratis-programmer!
Vi er en forholdsvis ny skole og har ennå ikke en etablert økonomi. Vi spinker og sparer på mye. Gode nettbaserte læretilbud på norsk for norskfaget er altfor dyre for oss. Som det lille landet vi er, har vi også få gratis nettsider tilgjengelige, mens det vrimler av sider på engelsk.
Da blir jeg så glad når noen av disse tilbudene i alle fall kan oversettes til bokmål, som f.eks. google docs.

Takk til DKL som velger å utdanne oss innefor disse programmene!

Hei!

Så skal vi være i gang!
Ja, det er spennende, men jeg innrømmer det: Det er også litt plundrete og tidkrevende! Jeg håper dette skal bli interessant og etterhvert kanskje morsomt!