Interessant kommentar

Dagens Aftenposten (20.04.12) har en interessant kommentar skrevet av Joacim Lund. Her siterer han Jaron Lanier som hevder at internettrevolusjonen er feilslått. Han sier at "Sosiale medier er blitt en fare for menneskeheten!"
Aftenpostens kommentar kan du lese på denne adressen: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Sosialt-selvmord-6809573.html

Jamfør studieleksjonen for uke 2, 2012 som tar opp anonymitet på sosiale medier.

Wiki, uke 3

«Den sosiale web»

Wiki er for meg et forholdsvis nytt bekjentskap i familien Web 2.0. Det kan være et flott redskap for å produsere og dele kunnskap med andre. En wiki har muligheten til å være en aktiv arena med flere forfattere, og wikien vil derfor endre seg etter hvert som tiden går. Man kan altså ikke si at den er et for alltid ferdig produkt. Brukerne blir prosumenter, altså både produsenter og konsumenter.

Vår gruppes wiki som omtaler digitale nettsamfunn finner du her: http://densosialeweb.wikispaces.com/

Engasjerende refleksjoner, kommentar uke 2-3

Jeg har kommentert Henriks innlegg om nettsamfunn og Stians kommentar på samme innlegg. De legger fram engasjerende refleksjoner.

I kommentaren min viser jeg til en kronikk i Aftenposten skrevet av Arne Næss 27. april 2007 om begrepet dannelse. Den kan leses i sin helhet på denne linken:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/A-vare-i-forandring-6458634.html

Nettsamfunn, uke 2

Jeg har i det siste blitt medlem av to nye nettsamfunn. Det ene er Del og bruk fordi dette er sterkt anbefalt, og det andre ble Facebook fordi jeg ville bruke anledningen til å vite litt mer om dette «samfunnet». I tillegg er jeg fra før medlem av Flickr og har hatt stor glede av det.

Del og bruk er nettstedet som søker å øke den digitale kompetansen for alle med interesse for sosial web, ikt og skole. Nettstedet retter seg spesielt mot pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med de samme interessene. Innenfor nettstedet er det egne interessegrupper som man også kan bli medlem av. Det ser ut til at man må være medlem av interngruppen før man kan kommentere noe i denne.

Facebook (fb) ble, i følge Wikipedia, startet i 2004 som et internt nettsted for universitetsstudenter. I juni 2011 ble fb det første nettstedet på Internett med mer enn 1 milliard sidevisninger i måneden og nettsiden har mer enn 600 millioner aktive brukere på verdensbasis. Alle med gyldig e-postadresse og over 13 år kan bli medlem, lage sin egen profil og komme i kontakt med andre fb-brukere. Nettstedet kan, som så mangt annet, brukes godt eller dårlig. Wikipedia opplyser også at fb har blitt kritisert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det kan være/bli et stort problem at folk legger personlig informasjon om seg selv (eller andre?) åpent ut på fb.

Flickr er et nettsted for fotodeling. Den har to uttalte hovedmål: Det ene er at de ønsker å hjelpe folk med å gjøre bildene sine tilgjengelige for dem de selv velger å vise dem til. Det andre er at de ønsker å utvikle nye måter å organisere foto og videoer på. Ikke bare den som eier bildene kan organisere bildene, men dem du gir lov kan også gjøre det. Man kan ha et gratis abonnement som er med reklame, eller betale og bli «pro» og slippe reklame. Man kan selv bestemme hvem som skal kunne se bildene og Flickr opererer med fire kategorier fra helt privat til offentlig. Den bestemmelsen tar man for hvert enkelt bilde. Man kan også gi bort et «gjeste-pass» for å vise bilder til dem som ikke er eller vil være Flickr-medlem. Man kan redigere, tagge, «mappe» (plassere på kart), gruppere, søke … Flickr understreker at eier er bruker, og de gir klare regler for hvordan man skal opptre på nettstedet. Som nettsamfunn bidrar Flickr også til vår felles historieskriving ved at institusjoner i samfunnet, f. eks. biblioteker, legger ut gammel fotodokumentasjon. Dette ville ellers vært vanskeligere tilgjengelig for allmennheten.

Kommentar, uke 2

Jeg har kommentert noe Birgitte sier på bloggen sin under overskriften Nettsamfunn. Hun nevner organisasjonsfrihet i Norge, og sett i sammenhengen av nettsamfunn til bruk i skolen synes jeg dette er viktig å huske på.

Nettvettregler, uke 2

Jeg opplevde det svært tankevekkende å lese artikkelen av Petter Bae Brandtzæg på deltemeninger.no. Han mener at vi må slutte å oppfordre barn til anonymitet på nettet. Anonymiteten skaper ikke ansvarlige mennesker, men gir tvert imot en falsk trygghet og kan gjøre at man utvikler en mer uhemmet og farlig atferd. Han nevner at forskning innen sosialpsykologien på 60-tallet viste at både barn og voksne depersonaliseres når de er anonyme. Man mister hemninger og tror at man ikke trenger å stå til ansvar for sine egne handlinger. Jeg tror Brandtzæg har mye rett i dette. Samtidig mener han at barn må lære å ivareta sitt personvern. Her vil jeg legge til at barn også i større grad må lære å respektere andres personvern, like mye som jeg også synes at institusjoner, foretak, offentlige kontorer etc. må bli bedre på å respektere folks personvern.

Internett og sosiale media har kommet for å bli, de endrer seg raskt og de har uante muligheter og konsekvenser. Vi må ikke frata barn muligheten til å utvikle digital dannelse. Det kan vi dessverre gjøre ved å oppfordre til anonymitet. I en annen nettside i denne ukens leksjon, ituarkiv.no, blir medieforskeren Henry Jenkins nevnt. Han mener at fremtidens skille ikke vil gå mellom dem som har tilgang til teknologien eller ikke, men mellom dem «… som har den kulturelle og sosiale kompetansen til å bruke teknologien i mer ”nyttige” sammenhenger og de som ikke har det».  (Mine uthevinger.) Framtidige arbeidsgivere vil kanskje google søkeren og spørre: Har du klart å bruke de sosiale media og også bevart din personlige integritet og vist dannelse?

Elisabeth Staksruds påpeker i sin artikkel «Hva slags barn vil vi ha?» at vi i følge FNs konvensjon om barns rettigheter må vi sikre at barn har muligheten til å delta i den demokratiske samfunnsprosessen. Barn har rett til ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, personvern, informasjonsfrihet m.m. Vi har plikt, både som foreldre og lærere til å undervise barna om hvordan de bør/skal ferdes i vårt teknologiserte samfunn.

Den generelle delen av LK06 sier: «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp. [ … ] Opplæringa … må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. Ho må venje dei til å ta ansvar - til å vurdere verknadene for andre av eigne handlingar og å dømme om dei med etisk medvit.»

Etter å ha lest artiklene i denne ukens leksjon må jeg tenke nytt og samtale annerledes med elever og barn. Jeg tror det er mange voksne som bør tenke gjennom og revurdere sin bruk av anonymitet i media, til det beste for fellesskapet.

Brandtzæg, P. B. (2009) Nettvettregler til besvær. Lest 16.01.2012 på http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/318573_nettvettregler-til-besvaer?ref=mst

Staksrud, E. (2009) Hva slags barn vil vi ha? Lest 16.01.2012 på http://deltemeninger.no/-/page/show/2817_hvaslagsbarnvilviha?ref=mst

http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf

http://www.udir.no/Lareplaner/Generell-del-av-lareplanen/

Prosument, uke 2

Begrepet prosument, på engelsk produser, er et er et hybrid-ord sammensatt av producer og user. På norsk er ordet satt sammen av produsent og konsument. På nettet fant jeg en side som jeg synes forklarer dette godt. Kortversjonen går ut på at våre teknologiske sosiale nettverk muliggjør et samarbeid hvor hver enkelt bruker både er produsent og bruker/forbruker. Selv om man kun velger å være bruker og ikke bidragsyter, bidrar man likevel fordi brukermønsteret vårt (eng: usage) er medvirkende til endring/utvikling. Et annet hybrid-ord har blitt laget i forlengelsen av dette fenomenet: Produsage (trykk på andre stavelse). Ordet er laget av Dr. Axel Bruns og er en definisjon på arbeidsformen at man gjennom sosiale media kollektivt skaper et innhold av kunnskap, et »produkt» som kontinuerlig blir oppdatert, utvidet og forbedret til felleskapets beste. Resultatet, sier nettsiden, er et artefakt, et ikke for alltid ferdig produkt. Wikipedia, Flickr og Youtube er eksempler på slike.

Kilde:

http://produsage.org/node/9