Jeg opplevde det svært tankevekkende å lese artikkelen av Petter Bae
Brandtzæg på deltemeninger.no. Han mener at vi må slutte å oppfordre
barn til anonymitet på nettet. Anonymiteten skaper ikke ansvarlige mennesker,
men gir tvert imot en falsk trygghet og kan gjøre at man utvikler en mer
uhemmet og farlig atferd. Han nevner at forskning innen sosialpsykologien på
60-tallet viste at både barn og voksne depersonaliseres når de er anonyme. Man
mister hemninger og tror at man ikke trenger å stå til ansvar for sine egne
handlinger. Jeg tror Brandtzæg har mye rett i dette. Samtidig mener han at barn
må lære å ivareta sitt personvern. Her vil jeg legge til at barn også i større
grad må lære å respektere andres personvern, like mye som jeg også synes at
institusjoner, foretak, offentlige kontorer etc. må bli bedre på å respektere
folks personvern.
Internett og sosiale media har kommet for å bli, de endrer
seg raskt og de har uante muligheter og konsekvenser. Vi må ikke frata barn
muligheten til å utvikle digital dannelse. Det kan vi dessverre gjøre ved å
oppfordre til anonymitet. I en annen nettside i denne ukens leksjon, ituarkiv.no, blir
medieforskeren Henry Jenkins nevnt. Han mener at fremtidens skille ikke vil gå
mellom dem som har tilgang til teknologien eller ikke, men mellom dem «… som
har den kulturelle og sosiale kompetansen til å bruke
teknologien i mer ”nyttige” sammenhenger og de som ikke har det». (Mine uthevinger.) Framtidige arbeidsgivere
vil kanskje google søkeren og spørre: Har du klart å bruke de sosiale media og
også bevart din personlige integritet og vist dannelse?
Elisabeth Staksruds påpeker i sin artikkel «Hva slags
barn vil vi ha?» at vi i følge FNs konvensjon om barns rettigheter må vi sikre
at barn har muligheten til å delta i den demokratiske samfunnsprosessen. Barn
har rett til ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, personvern, informasjonsfrihet
m.m. Vi har plikt, både som foreldre og lærere til å undervise barna om hvordan
de bør/skal ferdes i vårt teknologiserte samfunn.
Den generelle delen av LK06 sier: «Målet for opplæringa er å ruste barn,
unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med
andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv,
og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp. [ … ] Opplæringa …
må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje
fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho
må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. Ho må
venje dei til å ta ansvar - til å vurdere verknadene for andre av eigne
handlingar og å dømme om dei med etisk medvit.»
Etter å ha lest artiklene i denne ukens leksjon må jeg tenke
nytt og samtale annerledes med elever og barn. Jeg tror det er mange
voksne som bør tenke gjennom og revurdere sin bruk av anonymitet i media, til
det beste for fellesskapet.
Brandtzæg, P. B. (2009) Nettvettregler
til besvær. Lest 16.01.2012 på http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/318573_nettvettregler-til-besvaer?ref=mst
Staksrud, E. (2009) Hva
slags barn vil vi ha? Lest 16.01.2012 på http://deltemeninger.no/-/page/show/2817_hvaslagsbarnvilviha?ref=mst
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar