Tankekart, VØL-skjema, bison-overblikk og lignende strategier
blir gjennomgått årlig i klassene opp gjennom barneskolen. Vi oppmuntrer
elevene til å bli kjent med dem alle og bruke de forskjellige strategiene der de
er hensiktsmessige. Dette er en viktig del av undervisningen. Vi forsøker å gi
dem redskaper til læring. Ikke alle vil bruke de samme strategiene, noen vil ikke
bruke dem i det hele tatt. Noen lager etter hvert sine egne varianter og egne tilnærmingsmåter
til fagstoff.
På vår skole blir Tony Buzans tankekart introdusert senest på
3. klassetrinn. Elevene begynner gjerne med å fortelle/tegne (om) seg selv i
form av et tankekart. Lesebøkene vi
bruker, Safari (fra Gyldendal norsk forlag), starter også svært tidlig med
tankekart-tegninger i margen til noen lesestykker. Når elevene kommer til 4.
eller 5. klasse, blir de bedt om også å prøve seg på digitale tankekart. Hittil
har vi brukt «bubble.us», men vi kan nå utvide repertoaret
med noen flere.
Jeg har her prøvd meg på mindomo tankekart. Bildet blir oversiktlig
og det er lett å sette inn lenker, bilder, videosnutter, ikoner etc. Det er
brukervennlig og elevene mine vil like dette. Jeg synes gratisvarianten er god
nok, og jeg kommer nok ikke til å benytte betalingsversjonen.
Link til tankekartet mitt:
Hei Bjørg.
SvarSlettDet var kjekt og interessant å lese innlegget ditt om tankeverktøy. Spennende å se hvor annerledes du løste denne oppgaven i forhold til meg. Dette viser bare at bruk av tankeverktøy kan gjøres på mange måter uten at en av måtene nødvendigvis er mer riktig enn andre. Jeg gleder meg til å ta i bruk dette i undervisningen og se alle de måtene elevene tar i bruk. Vi har som dere Safari lesebok, og elevene er derfor vant med bruken av tankekart, men vi har aldri tatt skrittet ut i den digitale verden for å bruke dette verktøyet.
Jeg synes det er flott at dere starter å lære elevene deres ulike læringsstrategier allere de i 3. klasse. Tankekart kan være med på og strukturere tankene til elevene før de starter og skrive en tekst eller så kan det brukes som "dette kan jeg" vektøy (forkunnskap) og "nå kan jeg dette" verktøy (etter temaet er ferdig). På denne måten kan elevene lett visualisere at de etter å ha arbeidet med et tema kan langt mer. Det kan være en måte og øke mestringsfølelen til elevene på.
SvarSlett