Uke 13

Leksjonen for uke 13 handler om dataspill i skolen. Jeg kjenner at jeg selv er ambivalent til tanken, men innser at det nok vil komme, mer og mer. Ali Carr-Challmans TED-talk er tankevekkende i så måte. Som mor til gutter i grunnskolen, har jeg tenkt det samme selv: Norsk skole er egentlig ikke tilpasset gutter. (En av mine egne sa da han gikk i 4. klasse: Det er bare jenter som sier at de liker seg på skolen, og da ljuger de for å være snille mot læreren!)

Jeg er ikke i tvil om at man kan lære av å spille dataspill. Mange utdanningssteder bruker vel dette i sin opplæring av studenter til faglig ekspertise. Men i grunnskolen? Tja… Hvis det skal tas i bruk, må vi være sikre på at det fremmer læring. Men må skolen ha monopol på læring eller det å lære bort? Hvorfor kan ikke læring gjennom dataspill i grunnskolealder være noe som skjer på fritiden, stort sett? De overførbare kunnskapene som dataspill gir, den «usynlige porteføljen» (Høiland & Wølner, 2007, s. 43) kan vi likevel anerkjenne, styrke og utvikle i skolen. Jeg vil understreke at jeg ikke kategorisk avviser dataspill i skolen. Til det vet jeg rett og slett for lite. Det finnes helt klart mange gode spill som kan brukes på en målrettet måte.

Læring har til alle tider vært hardt arbeid. Mange ferdigheter trenger enormt mye trening fra tidlig alder av for at man skal bli en topputøver. Jeg er redd for at dataspilling har frarøvet oss noen «eksperter» innen f.eks. musikk og kunst. Dataspillet er fengende, «alle de andre guttene gjør det», det gir dem noe å snakke om og gjøre sammen og det gir raske tilbakemeldinger. Å sitte alene å øve piano som har et mål langt der framme, er en langt større utfordring som kan være vanskelig å motivere seg selv til. Rockeartist John Mayer sa i et intervju på Skavlan 15. 1. 10 at han tilhørte en generasjon som ikke kastet bort så mye tid på internett, så han hadde masse tid til øving. Han tviler på om han hadde vært gitarist i dag om han hadde vokst opp 5 – 10 år senere.

Se intervjuet med John Mayer på denne adressen:
http://www.youtube.com/watch?v=LXF1rrflEv0

Kilde: Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk

Interessant kommentar

Dagens Aftenposten (20.04.12) har en interessant kommentar skrevet av Joacim Lund. Her siterer han Jaron Lanier som hevder at internettrevolusjonen er feilslått. Han sier at "Sosiale medier er blitt en fare for menneskeheten!"
Aftenpostens kommentar kan du lese på denne adressen: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Sosialt-selvmord-6809573.html

Jamfør studieleksjonen for uke 2, 2012 som tar opp anonymitet på sosiale medier.

Kommentar (uke 5)

Kristine gir en kortfattet oversikt over Gardeners åtte intelligenser der hun i tillegg gir typiske eksempler på evner og ferdigheter innen de forskjellige kategoriene. Dette var nyttig for meg. Innlegg og kommentar kan leses på denne adressen:
http://skaug-studieblogg.blogspot.com/2012/02/ikt-og-tilpasset-opplring.html#comment-form

Kommentar (uke 4)

Ellen har et innlegg under etiketten "Tenkeverktøy" i uke 4. Der viser hun bl.a. et tankekart laget i XMIND hvor hun gir en introduksjon til LESELOS. Tankekartet er oversiktlig, tydelig og gir mye kunnskap på kort tid. Både innlegget og kommentaren kan leses  på denne adressen: http://ellendah.blogspot.com/2012/01/tankekart.html#comment-form

Kommentar uke 15

Birgitte skriver om bruk av dataspill i skolen og hvilke kriterier man bør ta hensyn til. Hun viser også til et spill for voksne som skal lære norsk: «Jakten på Ada».

Birgittes innlegg og kommentaren min kan leses på denne nettadressen: http://birgitkr.blogspot.com/2012/04/dataspill-i-skolen.html#comment-form

Bildefortelling om sammensatte ord

Kommentar

Skavlone har et innlegg på sin blogg (i forb. m. leksjon uke 6) hvor hun tar opp noen dilemmaer i forbindelse med mobilbruk. Margit har kommentert og stiller spørsmålet om vi alltid skal være tilgjengelige. Og må vi stilles til ansvar for ikke å svare når en telefon ringer? Dette fikk meg til å sette ord på andre tanker jeg har gjort meg om mobilbruk i heimen. Innlegg og kommentarer kan leses på denne adressen: http://skavlone.blogspot.com/2012/03/mobilbruk.html#comment-form

Kommentar

Henrik har i innlegget sitt (uke 11) et forslag om å dele informasjon man trenger inn i grupper. Jeg er til dels enig i det. Men han skriver også noe som jeg ikke er enig i. Innlegget og kommentaren min kan leses på denne nettadressen:

http://henrikjdk.blogspot.com/2012/04/rss-tekst-mat.html#comment-form

Kommentar, uke 12

Marit har beskrevet konkret hvordan hun ville ha undervist 3. – 4. trinn om kildekritikk. Jeg likte hennes ideer rund dette svært godt. Jeg kommer til å benytte meg av både Charlis nettips og den enkle nettvett-testen hun viser til. Begge deler vil jeg bruke som et supplement før klassen min setter i gang med sin «unit» om Explorers.   (Se mitt innlegg om informasjonskompetanse uke 12.)

Marits innlegg og kommentaren min kan du lese på denne adressen: http://maritle.blogspot.com/2012/03/kildekritikk.html#comment-form

Informasjonskompetanse, uke 12

Denne ukens oppgave er å beskrive kort og konkret hvordan jeg ville benytte en av to gitte nettsteder for å undervise elevene mine om kildekritikk. Nettsiden jeg velger er «All about explorers». Denne er laget for grunnskolen. Den passer samtidig fint for min femteklasse som i vår har en «unit» som handler nettopp om «Explorers». (Jeg jobber ved en internasjonal skole og undervisningsspråket utenom norsktimene er engelsk.)

Jeg ser for meg at klasselærer og jeg, som norsklærer, samarbeider om denne undervisningen. Vi vil legge ut denne nettsiden som kilde sammen med flere andre tilgjengelige kilder. Elevene står fritt til å velge hvilken kilde de vil når de skal skrive oppgaven(e) sine. Denne aktuelle siden er lett tilgjengelig, oversiktlig og lett å navigere i. Derfor vil jeg tippe at noen «går i fella» og bruker den som kilde. Noen vil nok underveis oppdage at den er «fake». Da må vi innrømme dét og ta en «undervisningsprat».

Etter seks ukers jobb med «unit», skal elevenes arbeid evalueres på forskjellige måter. Da vil sannheten komme for en dag. Vi lærere må fortelle at nettsiden var lagt ut som kilde fordi vi ville vise hvor lett det er å ta feil blant all informasjonen på nettet. Klassediskusjonen og innsikten som kommer i kjølvannet av dette, er nyttig læring. Vi må i denne fasen unngå at elevene kjenner seg lurt og bruk av nettsiden trekker selvsagt ikke ned på evalueringen av den enkelte elevs arbeid. Det er jo feilene vi her skal lære av! Ved å bruke siden bidrar eleven(e) til felles læring.

Uansett om noen har brukt denne siden som kilde eller ikke, er oppgavene inne på «Treasure Hunts» fine å bruke som en øvelse. I mange av oppgavene er det små detaljer som skiller. Elevene må lære at hvis noen går inn for å lure oss, vil de ofte klare det dersom vi ikke er på vakt.

Kommentar uke 11

Netvibes:

Takk til Carina! Jeg hadde god nytte av å lese hennes «prøve – feile – prøve igjen og lykkes-fortelling»! Jeg snakker om redigering av Netvibes informasjonsnav. Jeg hadde lignende erfaring som Carina og kunne derfor følge hennes «veiledning». Kommentaren min til henne kan du lese på denne nettadressen:

http://www.carinalh.blogspot.com/2012/03/netvibes.html#comment-form

Kommentar uke 10

Carina skriver om informasjonskompetanse hos sine femteklassinger. Det var interessant å lese, særlig fordi jeg selv underviser norsk i en femteklasse. Jeg oppdaget flere likhetstrekk, og har skrevet en kommentar til henne. Den kan leses på denne nettadressen:

http://www.carinalh.blogspot.com/2012/03/informasjonskompetanse-hos-elevene.html#comment-form

Netvibes, uke 11

RSS. Jeg hadde hørt om dette før og visste omtrent hvordan det fungerte. Jeg har hørt venner fortelle om abonnement på RSS og hvordan de holder seg oppdaterte på sitt fagfelt på den måten. Nå har jeg altså selv fått et informasjonsnav gjennom Netvibes! Tjenesten er startside på min pc, og jeg kan fort få et overblikk over nyheter som jeg tidligere har oppsøkt via bokmerkene mine. Jeg ser at det er hensiktsmessig og tidsbesparende for meg. Jeg har komponert min egen oversiktsside, og «kan raskt få overblikk over de siste oppdateringene til sider man (jeg) har interesse for, uten å måtte gå innom den enkelte siden.» (Harboe, L. 2010, 2. utg. s. 168) Jeg synes imidlertid at Netvibes-sidene ikke automatisk var så lett å forstå, og har måttet jobbe litt med dette.

I tiden som gikk mellom min egen etablering av Netvibes og dette innlegget, har jeg hatt god nytte av å lese medstudenters refleksjoner omkring RSS og Netvibes. Se f. eks. Nancy og Carinas innlegg. Jeg sier meg enig med både Birgitte og Ellen i deres vurdering av RSS for elever på barnetrinnet. Jeg tror at elevene ved egen skole også har nok med ressurssidene som er tilgjengelige via klassens blogg. Det er likevel viktig at vi underviser om RSS-muligheten for dem.

Kilder:
Erdal, I. J. (2012). «Informasjonskompetanse 2». Høgskulen i    Volda: Leksjon i DKL102
Harboe, L. (2010). Norskboka.no. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget