Refleksjonsoppgave 2.
«Hole in the wall»-prosjektet ved Sugata Mitra er, i mine øyne, et meningsfylt prosjekt som har til hensikt å undervise fattige barn som ellers har liten mulighet til digital utdannelse. Spørsmålet vi skulle reflektere over, har imidlertid utgangspunkt i det som skjer ved en skole i Newcastle, England. Omtrent halvveis ut i filmen møter vi en 2. klasse (tror jeg). Filmen må sees, og jeg går rett til spørsmålet vi har fått: Er dette læring?
Min mening er ja, dette er læring. Litt annerledes enn den tradisjonelle, men elevene setter i gang, motiverte som bare det. Jeg synes det er tydelig å se at de har gjort dette før, rutinene er på plass. Elevene er delt inn i grupper på fire. Dette er store og mange nok grupper til at de kan få legitim perifer deltakelse. Gruppene er likevel så små at alle kan bidra aktivt i sin gruppe.
Jeg synes det er klart at gruppene på sin måte følger det Mike Eisenberg kaller «Super 3» -stegene: Planlegge, gjøre, tilbakeblikk/refleksjon. I planleggingsfasen søker de, leter, leser høyt for hverandre. I gjøre-fasen samtaler de, drøfter sikkert for og imot og skriver ned det de er enige om. Til slutt så vi dem legge fram konklusjonen sin, det de har kommet fram til, det de har lært. Nå får de tid til refleksjon i stor og liten gruppe. De får tid til å sammenligne resultat og evt. revurdere sin egen konklusjon. Ikke bare har de nå lært noe om faget eller temaet, de har også lært noe om digital søking etter informasjon, uten at de tenker noe over det.
Sugata Mitra forteller selv på filmen at kunnskapen, det lærte, fremdeles var en aktiv kunnskap hos alle elevene selv etter 2-3 måneder. Det hadde gått på dypet hos dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar