Hensyn, uke 47

I denne leksjonen får vi innføring i personvern og opphavsrett som skal gi oss en grunnleggende innsikt i hvilke hensyn man må ta ved publisering på nett. Vi skal kunne avgjøre angående egen publisering, men også kunne veilede andre, både elever og kollegaer. Vi skal kunne vite hvor vi finner informasjon slik at man kan gå i dybden for å finne svar på vanskelige spørsmål.

Datatilsynet gir saklig informasjon om rettigheter og om hensyn man må ta. De har videre en lenke til Slettmeg som er mer tilgjengelig utformet. Her finner man personvernlovene vist fram klart og tydelig. Personvernskolen er rettet mot alle parter i grunnutdanningen. På denne siden kan man sende inn spørsmål til et ekspertpanel og få svar, om det enn kan ta litt tid. I leksjonen var det interessant å lese at samtykkekravet egentlig gjelder for hver gang man skal publisere et identifiserbart bilde. Det betyr at vi ikke bare kan få samtykke én gang og tro at det gjelder for alltid.

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverksloven) er stedet å lete for å finne ut om når og om man kan publisere noe som andre har opphavsretten til (har laget).

Som lærere har vi ekstra stort ansvar for å undervise elever og studenter i personvernloven og åndsverkloven. Lovene er her for å beskytte oss og gi oss rettigheter. De skal respekteres. Vi må også hjelpe våre elever til å sette grenser rundt seg selv. Det vil alltid være noen i våre nettverk som viser manglende respekt. I vårt digitaliserte samfunn må vi bli modige til å kreve respekt for våre grenser.

Personvern som tema bør drøftes i klassene svært ofte. Vi må bidra til det Ola Erstad kaller digital/teknokulturell dannelse. (Erstad, 2010, 2. utg.) Han påpeker at når vi ser begrepet dannelse i et historisk perspektiv, er vår digitale epoke ennå ultrakort. Vi er blitt e-borgere, og «Den digitale utviklingen krever mer av oss som opplyste borgere i et demokratisk samfunn» (s. 112).


Kilde: Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget

Gjett lyden

Her kommer lenke til min lyd. Jeg lekte meg med wahwah og ekko.

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/4ecf51cc1e7d6.136848397$415898507$/Student-mapper/Lyder/Hva_prcent_3Fmp3

Regneark, uke 45-46

En liten artikkel i A-magasinet nr. 46, 18. november viser til konklusjoner fra en svensk undersøkelse som forteller at mange voksne har problemer med å løse hverdagens matematikk. Stadig flere forstår ikke hverdagsøkonomien.

Etter å ha gjennomgått leksjonene for regneark, ser jeg at bruk av regneark kan starte tidlig i alle fag for å øke forståelsen bl.a. av skjematiske oppsett og grafiske framstillinger av forskjellig informasjon.

Jeg lager et eksempel fra en av våre internasjonale klasser på mellomtrinnet: De har norsk og skal innom temaet migrasjon. I den forbindelse ser de nærmere på hvor de forskjellige elevene og deres families opprinnelse er. De kan lage spørreskjema på Google dokumenter og ut fra opplysningene lager Google søylediagrammer som viser den geografiske sammensetningen for disse elevene og foreldrene. Jeg prøvde også å overføre opplysninger til Excel og fikk fram et sektordiagram. (Minner om at her er alle opplysninger fiktive og laget kun for å demonstrere mitt arbeid med temaet regneark.)

---

Lenke til spørreskjema:

https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?hl=no&pli=1&formkey=dHM1eUlfWm8zYk0zbzFHRUxpb1V2enc6MQ#gid=0

Slik ble sektordiagrammet:

Ellers kan regneark brukes i andre fag til f.eks. disse emnene, men også i mye mer enn det jeg nevner her:

Naturfagene: Utregninger, tabeller, tolkninger av informasjon.

Historie: Årstabeller, tidslinjer, framstilling av demografi.

Musikk: Noteverdier

Mat og helse: Energiutregning av matinntak, behov, oppskrifter.

Gym: Energiforbruk ved aktiviteter, utviklingstabeller over egen eller klassens ferdigheter.

Læreplanen i norsk (Læreplanverket for kunnskapsløftet, LK06)sier bl.a. at elevene skal kunne «forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst.» De skal også kunne «lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.»[1]

---

[1] http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=156255&v=5