Hensyn, uke 47

I denne leksjonen får vi innføring i personvern og opphavsrett som skal gi oss en grunnleggende innsikt i hvilke hensyn man må ta ved publisering på nett. Vi skal kunne avgjøre angående egen publisering, men også kunne veilede andre, både elever og kollegaer. Vi skal kunne vite hvor vi finner informasjon slik at man kan gå i dybden for å finne svar på vanskelige spørsmål.

Datatilsynet gir saklig informasjon om rettigheter og om hensyn man må ta. De har videre en lenke til Slettmeg som er mer tilgjengelig utformet. Her finner man personvernlovene vist fram klart og tydelig. Personvernskolen er rettet mot alle parter i grunnutdanningen. På denne siden kan man sende inn spørsmål til et ekspertpanel og få svar, om det enn kan ta litt tid. I leksjonen var det interessant å lese at samtykkekravet egentlig gjelder for hver gang man skal publisere et identifiserbart bilde. Det betyr at vi ikke bare kan få samtykke én gang og tro at det gjelder for alltid.

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverksloven) er stedet å lete for å finne ut om når og om man kan publisere noe som andre har opphavsretten til (har laget).

Som lærere har vi ekstra stort ansvar for å undervise elever og studenter i personvernloven og åndsverkloven. Lovene er her for å beskytte oss og gi oss rettigheter. De skal respekteres. Vi må også hjelpe våre elever til å sette grenser rundt seg selv. Det vil alltid være noen i våre nettverk som viser manglende respekt. I vårt digitaliserte samfunn må vi bli modige til å kreve respekt for våre grenser.

Personvern som tema bør drøftes i klassene svært ofte. Vi må bidra til det Ola Erstad kaller digital/teknokulturell dannelse. (Erstad, 2010, 2. utg.) Han påpeker at når vi ser begrepet dannelse i et historisk perspektiv, er vår digitale epoke ennå ultrakort. Vi er blitt e-borgere, og «Den digitale utviklingen krever mer av oss som opplyste borgere i et demokratisk samfunn» (s. 112).


Kilde: Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget

Gjett lyden

Her kommer lenke til min lyd. Jeg lekte meg med wahwah og ekko.

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/4ecf51cc1e7d6.136848397$415898507$/Student-mapper/Lyder/Hva_prcent_3Fmp3

Regneark, uke 45-46

En liten artikkel i A-magasinet nr. 46, 18. november viser til konklusjoner fra en svensk undersøkelse som forteller at mange voksne har problemer med å løse hverdagens matematikk. Stadig flere forstår ikke hverdagsøkonomien.

Etter å ha gjennomgått leksjonene for regneark, ser jeg at bruk av regneark kan starte tidlig i alle fag for å øke forståelsen bl.a. av skjematiske oppsett og grafiske framstillinger av forskjellig informasjon.

Jeg lager et eksempel fra en av våre internasjonale klasser på mellomtrinnet: De har norsk og skal innom temaet migrasjon. I den forbindelse ser de nærmere på hvor de forskjellige elevene og deres families opprinnelse er. De kan lage spørreskjema på Google dokumenter og ut fra opplysningene lager Google søylediagrammer som viser den geografiske sammensetningen for disse elevene og foreldrene. Jeg prøvde også å overføre opplysninger til Excel og fikk fram et sektordiagram. (Minner om at her er alle opplysninger fiktive og laget kun for å demonstrere mitt arbeid med temaet regneark.)

---

Lenke til spørreskjema:

https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?hl=no&pli=1&formkey=dHM1eUlfWm8zYk0zbzFHRUxpb1V2enc6MQ#gid=0

Slik ble sektordiagrammet:

Ellers kan regneark brukes i andre fag til f.eks. disse emnene, men også i mye mer enn det jeg nevner her:

Naturfagene: Utregninger, tabeller, tolkninger av informasjon.

Historie: Årstabeller, tidslinjer, framstilling av demografi.

Musikk: Noteverdier

Mat og helse: Energiutregning av matinntak, behov, oppskrifter.

Gym: Energiforbruk ved aktiviteter, utviklingstabeller over egen eller klassens ferdigheter.

Læreplanen i norsk (Læreplanverket for kunnskapsløftet, LK06)sier bl.a. at elevene skal kunne «forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst.» De skal også kunne «lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.»[1]

---

[1] http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=156255&v=5

 

 

Fotomontasje med musikk, uke 42-44

Jeg har øvd meg på en ny fotomontasje. Denne gangen med lyd.

"Forviklingane" mellom de forskjellige nettleserene og synlighet her eller der er til tider fovirrende, men interessant læring i ettertid. Det hører med til tilpasningen til virkeligheten.

Ja, jeg er enig med dem som sier at dagens elever kan mye om digitale verktøy. De leser og tolker skjermen med mer innebygd kunnskap enn de fleste fra min generasjon. Det har blitt en naturlig del av deres morsmål. De er født med lap-top på fanget og spillkontroll mellom hendene.  Høiland og Wølner (2007) er også innom dette tema i sin bok "Fra digital ferdighet til kompetanse". Dette ulike kunnskapsforholdet er utfordrende på mange måter, men vi gjør klokt i å ta elevene med på laget. De er en ressurs, og det er godt for vår felles framtid at de lærer å bidra på konstuktive måter. Da kan det bli det vi ønsker: Sosiokulturell læring og dialogisk undervisning.

Kilde: Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal 
                        Akademisk

En link

Link til en blog om læring.  

"Blogging kan forandre din verden"

http://whatedsaid.wordpress.com/2011/10/17/blogging-can-change-your-world/

Øvingsoppgave uke 42

Her kommer linken til fotofortellingen min: Syltede grønne tomater.

https://picasaweb.google.com/107270327303472082000/Filmer?authkey=Gv1sRgCOm57eO-z83CzAE#5666671186121818482

Refleksjon omkring bildefortelling.

Dette var mitt første møte bildefortelling/film i Picasa og Picnik. Konklusjon: Dette vil elever like også! Her er det mange kombinasjonsmuligheter og det kan brukes i alle fag. Det vil være motiverende for elever på alle årstrinn, og bidra til at de når kompetansemålene for de forskjellige trinnene.  I arbeid med sammensatte tekster i norsk vil jeg si det er en selvfølge. Man kan kombinere tekstskriving, bilderedigering, formidling, presentering m.m. 

I denne oppgaven benyttet jeg meg også av Paint.no. «Premium-effektene» i Picnik koster penger, og da ble den valgt bort. Picasas rammefunksjoner og «opprettingssnor» likte jeg svært godt. De var enkle å bruke. Kloning likte jeg best i Paint, og rundt utklipp fant jeg ikke i Picasa. Man kan helt i starten føle seg overkjørt av Picasa som «sluker» alle andre lagrede bilder opp i seg, men en god ting med programmet er at det også åpner bilder tatt i raw-format.

Tema for bildefortellingen min er ikke direkte skolerelatert, men en lignende bildefortelling kan fint brukes i mat og helse. Legger man til en muntlig instruksjon kan den erstatte kokeboken. 

Alle bildene i fortellingen er behandlet på en eller annen måte: Beskjært, klonet, rettet opp, klippet ut, endret i fage eller gitt ramme til.
På en av instruksjonsvideoene får vi opplyst at fortellingen skulle være på maks 12 bilder. Oppgavelyden sier 2 til 2,5 minutt. Derfor synes hvert bilde nokså lenge.

Øvingsoppgave uke 41

Vudering av bilde fra nettet

I dette bildet søker øyet mitt mot tåkefeltet rett under og til høyre for selve sola, midt i det gylne snittet. Det mest lyssterke punktet i bildet er ikke plassert helt etter trejedelsregelen. Likevel har bildet god harmoni for meg. Trærne i venstre side gir en god ramme sammen med holmen på høyre. Linjene i bildet, åskammen bak, den lille holmen, tåka og skyene er også med på å dra blikket mitt mot solnedgangen og det gylne punktet.
Jeg liker den stille roen som dette bildet formidler til meg. Både tåka og det stille vannspeilet er med på det, men også de rolige, mørke, til dels duse fargene. Motlyset bidrar til spenning.
En annen ting jeg liker godt ved bildet, er at det framstår som vannrett, selv om trestammene ikke er loddrette.
En ting i bildet, som jeg synes forstyrrer, er den lille lyse flekken i skylaget i øverste bildekant! For meg blir den en stor "knapp" som ikke harmonerer med resten.




http://www.flickr.com/photos/21444298@N02/5816421702/sizes/m/in/photostream/
Fotograf: Stephen Betteridge, gjengitt med tillatelse.