Bakgrunnen
for denne refleksjonen er ukens leksjonstekst og artikkelen om Waldorf-skolen i
California. Spørsmålet som følger leksjonen inneholder ordet motkultur. Dette ordet trigget meg og
gav meg litt andre tanker, men ikke om det som skjer spesielt ved skolen i
Silicon Valley. Digitale kunnskaper skal
inn i norsk skole, det kan vi ikke gjøre noe med - og jeg er enig i at disse
kunnskapene skal inn. Digitale hjelpemiddel skal være et transparent verktøy i
alle fag, på linje med blyant, linjal, viskelær, skrivebok etc. (Wølner 2011/2012)
Jeg drøfter derfor ikke for eller imot data-teknologi i grunnskolen, men ønsker
heller å svare på spørsmålet på et generelt grunnlag. Spørsmålet
lyder: "Reflekter over om det er skulen si oppgåve å skape motkultur til det som
skjer i samfunnet?"
Som lærere
har vi tatt på oss et stort ansvar. Vi er de personene, utenom de foresatte,
som ser og samhandler med barnet i flest antall timer gjennom dagen og uken.
Som lærere i skolen har vi fått et nasjonalt oppdrag som i Læreplanen for
kunnskapsløftet (LK 06) er forklart nokså detaljert for oss. I denne
sammenhengen henter jeg sitater fra «Det integrerte mennesket» i Generell
del av læreplanen. Mot slutten kommer disse konklusjonene som jeg vil ta
med.
Opplæringa skal medverke til ei karakterdanning som gir den
einskilde kraft til å ta hand om eige liv, pliktkjensle for samfunnslivet og
omsorg for livsmiljøet (…) Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde
til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode - å fostre
til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling.
Ja, jeg
mener at vi som skole også må skape/være motkultur til mye av det som skjer i
samfunnet. Vi vet at mye ikke er godt hverken for barna eller samfunnet. Vi vet
at mye som skjer ikke kommer fellesskapet til gode eller viser omsorg for
livsmiljøet eller fostrer menneskelighet! Dette må vi våge å adressere, snakke
med elevene om og gi dem mot og visdom til å håndtere. Det finnes drøssevis av
situasjoner og tilstander i verden som trenger at noen tør å være en motkultur.
Morgenbladet nr 5, 2012 har en artikkel skrevet av Tor Øystein Vaaland som heter
«Alminnelige helter». Fremsiden tematiserer det som «Det godes problem».
Vaaland siterer professor i psykologi Joar Vitterstø som sier «at menneskets
evne til samarbeid og omsorg er vår største genetiske ressurs». Han fortsetter
med å si:
Gode omgivelser ser ut til å kunne skape gode mennesker
nesten helt uavhengig av det genetiske utgangspunktet, og derfor er det så
viktig å skape gode samfunn (…) De som har handlet godt vil ofte gjenta det
(...) For å få et godt liv må vi overforplikte oss til det positive.
Jeg mener
ikke å være kategorisk i mine uttalelser om dette, men jeg tror det er viktig
at vi i skolen også våger å skape og være modell for en motkultur når det er
nødvendig.
Et annet
spørsmål vi ble utfordret på denne uken, er «Kor mykje bør læraren vera
tilgjengeleg for elevane på sosiale medium». Jeg har ikke gjort meg opp en
bastant mening om dette. Må det, skal det og bør det være læreren? Men ja, jeg
tror det er riktig at noen voksne er der for dem, vokter litt over dem og
passer på at ingen lider overlast. I sin nyttårstale 2012 oppfordret Jens
Stoltenberg alle til å bli digitale nabokjerringer som våger å ta til motmæle
når vi oppdager urett.
Med fare for
å bli forstått som at jeg forlater oppgavelyden, har jeg denne gangen lyst til
å sparke ballen videre til foreldregruppen. Vi foreldre må også tørre å være
motkultur og være kompetente, ansvarlige voksne. Det er galt å la barn som er
9, 10 og 11 år få lyve på alderen og bli medlem av facebook. Det er galt å gi
etter for mas og la samme aldersgruppe lyve på alderen for å kunne spille
online RuneScape. Begge nettsteder har 13 års aldersgrense. En av mine barns
skolekamerater fortalte at han hadde vært i fornøyelsesparken Tusenfryd med
familien, men han var dessverre ikke høy nok til å ta «Speed Monster». Neste
dag hadde pappaen prøvd å legge inn ekstra såler i skoene, for å se om han ble
høy nok på den måten. Mange vil si at dette er uskyldig, men summa summarum:
Hva lærer vi foreldre bort til barna våre gjennom de valgene vi tar i hverdagen?
Vi er rollemodeller i alt vi sier og gjør, om vi liker det eller ei. En av
etikkens grunnteser er dette: Det som er,
er ikke nødvendigvis det som bør være.
Altså, det at mange/alle gjør en ting, gjør ikke handlingen til etisk riktig.
Vaaland, T.
Ø. (2012). Alminnelige helter. Artikkel i
Morgenbladet Nr. 5, Ågang 193, 3.-9. februar 2012
Wølner, T.
A..(Kommer 2012). Lære ved å gjøre – Med digitale
verktøy fra Dewey til ∞. Kompendium IKT
i læring, versjon august 2011. Høyskolen i Vestfold.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2012/statsministerens-nyttarstale-2012.html?id=667848
