mandag 23. januar 2012

Nettsamfunn, uke 2

Jeg har i det siste blitt medlem av to nye nettsamfunn. Det ene er Del og bruk fordi dette er sterkt anbefalt, og det andre ble Facebook fordi jeg ville bruke anledningen til å vite litt mer om dette «samfunnet». I tillegg er jeg fra før medlem av Flickr og har hatt stor glede av det.

Del og bruk er nettstedet som søker å øke den digitale kompetansen for alle med interesse for sosial web, ikt og skole. Nettstedet retter seg spesielt mot pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med de samme interessene. Innenfor nettstedet er det egne interessegrupper som man også kan bli medlem av. Det ser ut til at man må være medlem av interngruppen før man kan kommentere noe i denne.

Facebook (fb) ble, i følge Wikipedia, startet i 2004 som et internt nettsted for universitetsstudenter. I juni 2011 ble fb det første nettstedet på Internett med mer enn 1 milliard sidevisninger i måneden og nettsiden har mer enn 600 millioner aktive brukere på verdensbasis. Alle med gyldig e-postadresse og over 13 år kan bli medlem, lage sin egen profil og komme i kontakt med andre fb-brukere. Nettstedet kan, som så mangt annet, brukes godt eller dårlig. Wikipedia opplyser også at fb har blitt kritisert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det kan være/bli et stort problem at folk legger personlig informasjon om seg selv (eller andre?) åpent ut på fb.

Flickr er et nettsted for fotodeling. Den har to uttalte hovedmål: Det ene er at de ønsker å hjelpe folk med å gjøre bildene sine tilgjengelige for dem de selv velger å vise dem til. Det andre er at de ønsker å utvikle nye måter å organisere foto og videoer på. Ikke bare den som eier bildene kan organisere bildene, men dem du gir lov kan også gjøre det. Man kan ha et gratis abonnement som er med reklame, eller betale og bli «pro» og slippe reklame. Man kan selv bestemme hvem som skal kunne se bildene og Flickr opererer med fire kategorier fra helt privat til offentlig. Den bestemmelsen tar man for hvert enkelt bilde. Man kan også gi bort et «gjeste-pass» for å vise bilder til dem som ikke er eller vil være Flickr-medlem. Man kan redigere, tagge, «mappe» (plassere på kart), gruppere, søke … Flickr understreker at eier er bruker, og de gir klare regler for hvordan man skal opptre på nettstedet. Som nettsamfunn bidrar Flickr også til vår felles historieskriving ved at institusjoner i samfunnet, f. eks. biblioteker, legger ut gammel fotodokumentasjon. Dette ville ellers vært vanskeligere tilgjengelig for allmennheten.

Kommentar, uke 2


Jeg har kommentert noe Birgitte sier på bloggen sin under overskriften Nettsamfunn. Hun nevner organisasjonsfrihet i Norge, og sett i sammenhengen av nettsamfunn til bruk i skolen synes jeg dette er viktig å huske på.

torsdag 19. januar 2012

Nettvettregler, uke 2


Jeg opplevde det svært tankevekkende å lese artikkelen av Petter Bae Brandtzæg på deltemeninger.no. Han mener at vi må slutte å oppfordre barn til anonymitet på nettet. Anonymiteten skaper ikke ansvarlige mennesker, men gir tvert imot en falsk trygghet og kan gjøre at man utvikler en mer uhemmet og farlig atferd. Han nevner at forskning innen sosialpsykologien på 60-tallet viste at både barn og voksne depersonaliseres når de er anonyme. Man mister hemninger og tror at man ikke trenger å stå til ansvar for sine egne handlinger. Jeg tror Brandtzæg har mye rett i dette. Samtidig mener han at barn må lære å ivareta sitt personvern. Her vil jeg legge til at barn også i større grad må lære å respektere andres personvern, like mye som jeg også synes at institusjoner, foretak, offentlige kontorer etc. må bli bedre på å respektere folks personvern.

Internett og sosiale media har kommet for å bli, de endrer seg raskt og de har uante muligheter og konsekvenser. Vi må ikke frata barn muligheten til å utvikle digital dannelse. Det kan vi dessverre gjøre ved å oppfordre til anonymitet. I en annen nettside i denne ukens leksjon, ituarkiv.no, blir medieforskeren Henry Jenkins nevnt. Han mener at fremtidens skille ikke vil gå mellom dem som har tilgang til teknologien eller ikke, men mellom dem «… som har den kulturelle og sosiale kompetansen til å bruke teknologien i mer ”nyttige” sammenhenger og de som ikke har det».  (Mine uthevinger.) Framtidige arbeidsgivere vil kanskje google søkeren og spørre: Har du klart å bruke de sosiale media og også bevart din personlige integritet og vist dannelse?

Elisabeth Staksruds påpeker i sin artikkel «Hva slags barn vil vi ha?» at vi i følge FNs konvensjon om barns rettigheter må vi sikre at barn har muligheten til å delta i den demokratiske samfunnsprosessen. Barn har rett til ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, personvern, informasjonsfrihet m.m. Vi har plikt, både som foreldre og lærere til å undervise barna om hvordan de bør/skal ferdes i vårt teknologiserte samfunn.

Den generelle delen av LK06 sier: «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp. [ … ] Opplæringa … må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. Ho må venje dei til å ta ansvar - til å vurdere verknadene for andre av eigne handlingar og å dømme om dei med etisk medvit.»

Etter å ha lest artiklene i denne ukens leksjon må jeg tenke nytt og samtale annerledes med elever og barn. Jeg tror det er mange voksne som bør tenke gjennom og revurdere sin bruk av anonymitet i media, til det beste for fellesskapet.



Brandtzæg, P. B. (2009) Nettvettregler til besvær. Lest 16.01.2012 på http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/318573_nettvettregler-til-besvaer?ref=mst

Staksrud, E. (2009) Hva slags barn vil vi ha? Lest 16.01.2012 på http://deltemeninger.no/-/page/show/2817_hvaslagsbarnvilviha?ref=mst


mandag 16. januar 2012

Prosument, uke 2

Begrepet prosument, på engelsk produser, er et er et hybrid-ord sammensatt av producer og user. På norsk er ordet satt sammen av produsent og konsument. På nettet fant jeg en side som jeg synes forklarer dette godt. Kortversjonen går ut på at våre teknologiske sosiale nettverk muliggjør et samarbeid hvor hver enkelt bruker både er produsent og bruker/forbruker. Selv om man kun velger å være bruker og ikke bidragsyter, bidrar man likevel fordi brukermønsteret vårt (eng: usage) er medvirkende til endring/utvikling. Et annet hybrid-ord har blitt laget i forlengelsen av dette fenomenet: Produsage (trykk på andre stavelse). Ordet er laget av Dr. Axel Bruns og er en definisjon på arbeidsformen at man gjennom sosiale media kollektivt skaper et innhold av kunnskap, et »produkt» som kontinuerlig blir oppdatert, utvidet og forbedret til felleskapets beste. Resultatet, sier nettsiden, er et artefakt, et ikke for alltid ferdig produkt. Wikipedia, Flickr og Youtube er eksempler på slike.


Kilde:
http://produsage.org/node/9

søndag 27. november 2011

Hensyn, uke 47


I denne leksjonen får vi innføring i personvern og opphavsrett som skal gi oss en grunnleggende innsikt i hvilke hensyn man må ta ved publisering på nett. Vi skal kunne avgjøre angående egen publisering, men også kunne veilede andre, både elever og kollegaer. Vi skal kunne vite hvor vi finner informasjon slik at man kan gå i dybden for å finne svar på vanskelige spørsmål.
Datatilsynet gir saklig informasjon om rettigheter og om hensyn man må ta. De har videre en lenke til Slettmeg som er mer tilgjengelig utformet. Her finner man personvernlovene vist fram klart og tydelig. Personvernskolen er rettet mot alle parter i grunnutdanningen. På denne siden kan man sende inn spørsmål til et ekspertpanel og få svar, om det enn kan ta litt tid. I leksjonen var det interessant å lese at samtykkekravet egentlig gjelder for hver gang man skal publisere et identifiserbart bilde. Det betyr at vi ikke bare kan få samtykke én gang og tro at det gjelder for alltid.

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverksloven) er stedet å lete for å finne ut om når og om man kan publisere noe som andre har opphavsretten til (har laget).

Som lærere har vi ekstra stort ansvar for å undervise elever og studenter i personvernloven og åndsverkloven. Lovene er her for å beskytte oss og gi oss rettigheter. De skal respekteres. Vi må også hjelpe våre elever til å sette grenser rundt seg selv. Det vil alltid være noen i våre nettverk som viser manglende respekt. I vårt digitaliserte samfunn må vi bli modige til å kreve respekt for våre grenser.
Personvern som tema bør drøftes i klassene svært ofte. Vi må bidra til det Ola Erstad kaller digital/teknokulturell dannelse. (Erstad, 2010, 2. utg.) Han påpeker at når vi ser begrepet dannelse i et historisk perspektiv, er vår digitale epoke ennå ultrakort. Vi er blitt e-borgere, og «Den digitale utviklingen krever mer av oss som opplyste borgere i et demokratisk samfunn» (s. 112).


Kilde: Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget

torsdag 24. november 2011

Regneark, uke 45-46


En liten artikkel i A-magasinet nr. 46, 18. november viser til konklusjoner fra en svensk undersøkelse som forteller at mange voksne har problemer med å løse hverdagens matematikk. Stadig flere forstår ikke hverdagsøkonomien.
Etter å ha gjennomgått leksjonene for regneark, ser jeg at bruk av regneark kan starte tidlig i alle fag for å øke forståelsen bl.a. av skjematiske oppsett og grafiske framstillinger av forskjellig informasjon.

Jeg lager et eksempel fra en av våre internasjonale klasser på mellomtrinnet: De har norsk og skal innom temaet migrasjon. I den forbindelse ser de nærmere på hvor de forskjellige elevene og deres families opprinnelse er. De kan lage spørreskjema på Google dokumenter og ut fra opplysningene lager Google søylediagrammer som viser den geografiske sammensetningen for disse elevene og foreldrene. Jeg prøvde også å overføre opplysninger til Excel og fikk fram et sektordiagram. (Minner om at her er alle opplysninger fiktive og laget kun for å demonstrere mitt arbeid med temaet regneark.)

Lenke til spørreskjema:
Slik ble sektordiagrammet:


Ellers kan regneark brukes i andre fag til f.eks. disse emnene, men også i mye mer enn det jeg nevner her:
Naturfagene: Utregninger, tabeller, tolkninger av informasjon.
Historie: Årstabeller, tidslinjer, framstilling av demografi.

Musikk: Noteverdier

Mat og helse: Energiutregning av matinntak, behov, oppskrifter.

Gym: Energiforbruk ved aktiviteter, utviklingstabeller over egen eller klassens ferdigheter.
Læreplanen i norsk (Læreplanverket for kunnskapsløftet, LK06)sier bl.a. at elevene skal kunne «forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst.» De skal også kunne «lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.»[1]